NRK er nyskapende, og vi liker det. “Hurtigruten minutt for minutt” er stemningsskapende, og sendinga skaper aktivitet. Og samhold. Det blir et felles og samlende samtaletema, både på nett og ansikt til ansikt.
Alle ser et søskenbarn i Svolvær. Ikke undervurder den gleden, sier Fr. Martinsen. Programmet er behagelig å ha i bakgrunnen for alle andre ting vi holder på med, og faren for å gå glipp av store begivenheter er ikke særlig overhengende. Ovenikjøpet kan vi spole tilbake, eller finne på kartet den strekningen vi ønsker oss i reprise. En fin måte å ikke sove på; som om vi var nordpå hele gjengen.
Noen gruer seg allerede til at turen er over.
Alle ser et søskenbarn i Svolvær. Ikke undervurder den gleden, sier Fr. Martinsen. Programmet er behagelig å ha i bakgrunnen for alle andre ting vi holder på med, og faren for å gå glipp av store begivenheter er ikke særlig overhengende. Ovenikjøpet kan vi spole tilbake, eller finne på kartet den strekningen vi ønsker oss i reprise. En fin måte å ikke sove på; som om vi var nordpå hele gjengen.
Noen gruer seg allerede til at turen er over.
En fredagskveld i vinter ble vi invitert til et annet NRK-arrangement, også det nyskapende. Radiodokumentaren “Tramteatrets siste sang” skulle festlanseres, og innholdet var framfor alt lytting til radio. Riktignok krydra med en kort gjenoppstandelse og minikonsert med selveste Tramteatret, men likevel;
vi satt 1000 mennesker i Chateau Neuf i nesten en time og bare lyttet. Magisk!
Det er fint å delta, å være til stede, å kjenne at dette er noe å ta med videre. Det skaper glede. Og samhold. Og fyller tida med stemning, minutt for minutt.
vi satt 1000 mennesker i Chateau Neuf i nesten en time og bare lyttet. Magisk!
Det er fint å delta, å være til stede, å kjenne at dette er noe å ta med videre. Det skaper glede. Og samhold. Og fyller tida med stemning, minutt for minutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar